Skjell
Blåskjell
Ruditapes philippinarum
(VIIe) Den vestlige engelske kanal, (VIIf) Bristolkanalen, (VIIg) Nordlige Keltiske hav, (VIIh) Sørlige Keltiske hav, (VIII) Biskayabukta
Fiskeområder
Vill
Opprinnelse
4 cm
Minstemål
Beskrivelse
I henhold til gjeldende regelverk.
Skallet er ovalt og avlangt, med radiale ribber og svært tydelige konsentriske riller, noe som gir det et «gitter»- eller «rutemønster» (derav navnet «carpet shell»). Fargen varierer svært mye. Utsiden kan være grå, beige, gulaktig eller brun, ofte prydet med geometriske mønstre, flekker eller mørkere, brutt linjer. Innsiden er vanligvis hvit med en lilla farge på bakkanten. Sifonene (som brukes til å filtrere vann) er sammenvokst over det meste av lengden, noe som skiller den fra den europeiske muslingen (Ruditapes decussatus), som har separate sifoner. Den vanlige størrelsen ligger mellom 4 og 5 cm, men den kan bli opptil 8 cm. Det er et filtrerende dyr som spiser fytoplankton og organisk materiale i vannet.
Skallet er ovalt og avlangt, med radiale ribber og svært tydelige konsentriske riller, noe som gir det et «gitter»- eller «rutemønster» (derav navnet «carpet shell»). Fargen varierer svært mye. Utsiden kan være grå, beige, gulaktig eller brun, ofte prydet med geometriske mønstre, flekker eller mørkere, brutt linjer. Innsiden er vanligvis hvit med en lilla farge på bakkanten. Sifonene (som brukes til å filtrere vann) er sammenvokst over det meste av lengden, noe som skiller den fra den europeiske muslingen (Ruditapes decussatus), som har separate sifoner. Den vanlige størrelsen ligger mellom 4 og 5 cm, men den kan bli opptil 8 cm. Det er et filtrerende dyr som spiser fytoplankton og organisk materiale i vannet.
Leveområde
En bentisk art som lever nedgravd i sedimentet (endofauna). Den finnes hovedsakelig i tidevannssonen (området som påvirkes av tidevannet) og i grunne kystfarvann, vanligvis ned til 10 meters dyp. Den foretrekker bunn av siltig sand, grus eller løst sediment. Den tåler store variasjoner i saltholdighet (euryhalin), noe som gjør at den trives i laguner og elvemunninger.
Utbredelse
Dette er en art som opprinnelig stammer fra Stillehavet, men som har spredt seg over hele verden som følge av bevisst eller utilsiktet utsetting. Opprinnelse: Vestlige Stillehavet (Japan, Korea, Filippinene, Kina). Introduksjon i Amerika: Vestkysten av Nord-Amerika (fra Britisk Columbia til California). Introduksjon i Europa: Introdusert på 1970-tallet for akvakultur (Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia). Den har naturalisert seg og har ofte fortrengt den innfødte muslingen, særlig i Adriaterhavet (Venediglagunen) og langs den franske Atlanterhavskysten.